4.2 Kildekritikk i på nettet

Informasjonskompetanse

Tekst i Atekst

Troverdighet: Forfatteren Klaus Jøran Tollan er sentralstyremedlem i Bibliotekkarforbundet. Om man søker på nettet kommer man til hans hjemmeside der er det mulig å kontakte han. Jeg regner med at alt i Aftenposten må gå igjennom en kvalitetskontroll. Aftenposten er en troverdig avis og jeg vil gå ut i fra at det som står i artikkelen er troverdig.
Objektivitet: Teksten er skrevet i hovegrad for å informere, men forfatteren har skrevet teksten litt i hans personlige synsvinkel. Feks at han oppfordrer til opplæring og bevistgjøring av informasjonskompetanse.
Nøyaktighet: Denne artikkelen er gitt ut 20.05.2008 dermed vil jeg si den er meget aktuell i dag. Det er ikke oppgitt noen kilder og det er ikke noen mulighet til å se om han har forsket på emnet, men siden han er sentralstyremedlem i bibliotekarforbundet og bibliotekleder i høyskolen i gjøvik vil jeg tro han har forsket en del på emnet.
Egnethet: Artikkelen inneholder det den lover og jeg vil si temaet studentjuks er sentralt i dagens informasjonssamfunn.

5. Forskning om Logos

4.2 Kildekritikk i på nettet

Informasjonskompetanse

Hib sin definisjon av informasjonskompetanse

Troverdighet: Det står at teksten er hentet fra Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens. Det står ikke noe om deres utdannelser der, men hun som har skrevet teksten på hib sin hjemmeside er bibliotekar og webredaktør ved Hib. Dermed vil jeg tro at teksten er troverdig.
Objektivitet: Jeg vil si at denne definisjonen er objektiv. Teksten vil kunn informere og ikke selge eller få deg til å mene noe spesielt.
Nøyaktighet: Teksten er fra 2006, men jeg vil si den alikevel er nøyaktig. Jeg har sett flere like definisjoner på andre pålitelige nettsider. Forfatteren har også tatt med hvor hun ahr funnet informasjonen.
Egnethet: Teksten er presis og handler om temaet informasjonskompetanse.

4.1 Hvordan vurdere kilder

Troverdighet: Troverdighet vil si i hvilken grad stoffet er pålitelig. Om det er sant det som står der. (VIKO)
Objektivitet: Objektivitet vil si om teksten er skrevet i et objektivt synspunkt og at forfatteren ikke har med sine personlige menigner. (VIKO)
Nøyaktighet og Egnethet: Stoffet må være faglig relatert, man må kunne se hvem som har skrevet det og når. Det skal være egnet til fagstoff og ikke ha noen annen hensikt enn å opplyse. (VIKO)

4. Kildekritikk:

Kildekritikk:
I følge det norske store leksikon "Kildekritikk: kritisk behandling av kilder" (snl) Det vil si at du ser på kildene med en viss skeptiss. Det er lurt å stille deg noen spørsmål når du finner informasjon på nettet.
1.Hvor de kommer fra? Det er viktig at nettsiden er en pålitelig nettside.
2. Hvem som står bak? Er det en fagperson som har skrevet dette? Prøv å finne ut hva slaks utdanning forfatteren har om han eller hun har forsket på emne.
3. Hvordan det er lakt frem? Er teksten skrevet på en enkel måte eller med fagord og utrykk.
4. Hva som står der? Er det skrevet som en fagtekst for andre forskere, studenter eller er det skrevet med et enkelt språk så almenheten skal forstå.
5. Hvorfor det er skrevet? Er teksten skrevet for å informere eller prøver den å få deg til å mene noe annet.
6. Når det er skrevet? Når er teksten publisert? er den oppdatern nylig og hvor relevant er den i dag?
En sjekkliste som VIKO har er TONE T: Troverdighet O: Objektivitet N: Nøyaktighet E:Egnethet (VIKO)

3. Hva er opphavsrett og åndsverkslov?

7. Litteraturliste

Neegaard, Gunnar Grande & Sidsel Øiestad (2006) Logos og Dharma: religioner, livssyn og etikk Bergen: Fagbokforl

6. Egenlesing

Informasjonskompetanse er å kunne søke/finne stoff, vurdere det og bruke det på en kreativ måte. En av de største informasjonskildene vi har i dag er internett som startet som et databehandlingssystem ARPANET og ble etterhvert et kommunikasjonssystem. Det amerikanske forsvarsdepartement delte det i to; MILNET (militært nett) og Internet (sivilt nettverk)

På internett kan man finne alt fra kommersielle sider, enkeltpersonssider, organisasjoners hjemmesider, aviser og mye annet, men i det offentlige rom er det kunn ca 6-10% som er av faglig kvalitet det befinner seg i det skjulte rom. Det er viktig å undersøke hvem som står bak fagstoffet og om dette er en fagperson innenfor emnet.

1.2. Hva er Logos?

Definisjon 1.

"Logos er gresk for ord, tale eller resonnement. Det er et begrep som benyttes på flere fagfelter, bl.a. i filosofi, psykologi og religion. I retorikken danner logos sammen med ethos og pathos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Logos-argumentasjon handler om argumentere logisk via tale. Mens ethos etablerer argumentasjon gjennom talerens karakter og pathos skaper følelsesargumentasjon, fremsetter logos argumentasjon gjennom ytringer. På denne måten skapes håndfast argumentasjon, kanskje gjennom benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens ethos."

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Logos

Definisjon 2.

"logos (gr.), ord, fornuft (og i den forb. fornuftsytringer som tale, tanke, visdom etc.). Som filos. begrep omfattet l. hos stoikerne især den guddommelige fornuft slik den kommer til uttrykk i verdensaltet. Med utgangspunkt i Johannesevangeliet fikk l.-begrepet også sentral betydning i oldkirken, idet logos, Ordet, ble identifisert med Jesus, som var fra begynnelsen av, som var hos Gud, som var Gud, og som alt er blitt til ved (Joh 1,1—5). "

Caplex: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9321299

Definisjon 3.

logos (gr. 'ord, begrep, definisjon, fornuft, forklaring, verdensorden'), alle fornuftsytringer: tanke, tale, lære, visdom osv.

Store norske leksikon: http://www.snl.no/article.html?id=660749&o=1&search=logos

Definisjon 4.

Logos:

1. "Philosophy.
   1. In pre-Socratic philosophy, the principle governing the cosmos, the source of this principle, or human reasoning about the cosmos.
   2. Among the Sophists, the topics of rational argument or the arguments themselves.
   3. In Stoicism, the active, material, rational principle of the cosmos; nous. Identified with God, it is the source of all activity and generation and is the power of reason residing in the human soul.
2. Judaism.
   1. In biblical Judaism, the word of God, which itself has creative power and is God's medium of communication with the human race.
   2. In Hellenistic Judaism, a hypostasis associated with divine wisdom.
3. Christianity. In Saint John's Gospel, especially in the prologue (1:1–14), the creative word of God, which is itself God and incarnate in Jesus. Also called Word."

Answers: http://www.answers.com/topic/logos

Definisjon 5.

"in Greek philosophy and theology, the divine reason implicit in the cosmos, ordering it and giving it form and meaning. Though the concept defined by the term logos is found in Greek, Indian, Egyptian, and Persian philosophical and theological systems, it became particularly significant in Christian writings and doctrines to describe or define the role of Jesus Christ as the principle of God active in the creation and the continuous structuring of the cosmos and in revealing the divine plan of salvation to man. It thus underlies the basic Christian doctrine of the preexistence of Jesus."

Britannica: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/346460/logos#tab=active~checked%2Citems~checked&title=logos%20--%20Britannica%20Online%20Encyclopedia

1.1: Hva er informasjonskompetanse?

Definisjon 1.

"Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.

Viktige mål er at brukeren skal:

• Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov.
• Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon.
• Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking.
• Utvikle effektive søkestrategier.
• Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske.
• Vurdere informasjonen kritisk.
• Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov.
• Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte."

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Definisjon 2.

Informasjonskompetanse

• er å forstå når det er behov for informasjon
• er å definere og formulere behovet for informasjon
• er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning

Høyskolen i Bergen: http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp

Definisjon 3.

informasjonskompetanse

"informasjonskompetanse, en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene."

store norske leksikon: http://www.snl.no/article.html?id=13353827&o=1&search=informasjonskompetanse

Definisjon 4.

"Information Literacy:

The skills necessary to locate, access, and use information in today’s society."

Library tutorials: http://www.usd.edu/library/instruction/glossary.shtml

Definisjon 5.

"I det store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon. I en mer detaljert oppsetning kan vi si om en informasjonskompetent persom, at han/hun:

• er klar over at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode beslutninger
• innser et behov for ny informasjon
• identifiserer mulige informasjonskilder og informasjonssøkehjelpemidler (trykte og elektroniske)
• formulerer hensiktsmessige søkestrategier
• søker effektivt etter informasjon
• vurderer informasjonen kritisk og velger ut informasjon
• utnytter ny informasjon kreativt."

"faglig informasjon på internett" av Pål A. Bertnes